fredag 5. mars 2010

Dag to

Spødsbjerg – Kerteminde
Vi sov godt og lenge om bord i S/Y Impuls. Mange båter hadde allerede dradt av gårde da vi satte oss til for å innta en god frokost. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at dette skulle være en ferietur, og ikke en transport av båt. Vi storkoste oss, og Danmark er et herlig land å feriere i. Danskene er så lune og blide. Man laver ikke problemer av ingen ting. Alt lar seg ordne om man bare ikke har det travelt.

I dag var det litt mer vind, men ikke for mye, og den kom fra en gunstig retning i forhold til hvor vi skulle.

Mulig klokka var nærmere 12 før vi løsnet tampene. Etappen var nesten lik den forrige i lengde, så vi hadde god tid. For det er vel det seilere liker å ha, er det ikke? Seila gikk til topps like utenfor moloen, og vi fikk fint driv nordover Storebælt. Etter et par timer begynte det å komme flere mørke skyer og vinden tok seg opp. Så at andre seilbåter kun hadde oppe genova’en. Jeg funderte litt på hvorfor, men tenkte at det kanskje var lurt i forhold til at vinden tiltok. Vi tok ned storseil og fikk bra fart med bare fokka. Måtte rore litt mer, og når vi snakker om ror, så knirket det stadig mer og mer. Hørtes ut som en gammel seilskute. Hm….

Vi nærmet oss Storebæltbroen. Plutselig kom en kastevind og bare drog båten rundt. Forseilet var ned i sjøen og det hele virket skummelt. Ingen av oss hadde opplevd en broatch før, så utrykket til mannskap var litt avventede og nervøst. Lars forsvant ned i salongen, Grete holdt seg fast til rekka, Petter løsnet skjøtet på genovaen. Jeg hadde nok med å rore og holde meg fast. Båten rettet seg opp igjen, men det blafret i seilet og blåste kraftig. Vi rulla inn genovaen og startet motoren. Vi ville summe oss litt. Jeg prøvde å analysere situasjonen. Skyene hadde varslet om en annen værtype. Kapteinen hadde ikke lagt så stor vekt på dette som han skulle ha gjort. Det at jeg ikke hadde storseil oppe, kunne ha gjort sitt til at båten ble ustabil. I ettertid har jeg vært med på MANGE brotcher og vet nå at båten reagerte akkurat som den skulle. Ett eller to rev i storseil og litt inn på fokka så hadde dette ikke skjedd. Det handler om å tilpasse seilareal til vindstyrken. Nå husker jeg ikke hvor mye det blåste, men kuling og litt til var det nok. Resten av turen til Kerteminde gikk for motor, jeg fikk mange sjøer innover meg, og kapsen blåste på havet, men ingen var fysisk skadet. Litt oppskaket bare.
Kapteinen har seil av seg capsen og er våt av sjøsprøyt

Været ser bra ut på bildet, men det skiftet fort.



Vi kom oss til Kerteminde, og fikk fortøyd i en ikke så alt for full marina. Snodig måte å fortøye på med bauen mot brygga, men vi ble etter hvert vant med det.
Vi gikk oss en tur på land og fikk bunkret mat til frokost og turen i morgen. Spiste middag på en restaurant i nærheten. Det ble snakket litt om hendelsen den dagen, og var enige om at båten tåler mye mer enn mannskapet.

onsdag 3. mars 2010

Første etappe

Damp – Spødsbjerg

Etappen er ca. 40 NM i rette linjer, og vi seilte på lens hele veien. Flott nybegynnervind det. Turen tok ca. 8 timer, så vi måtte ha holdt rundt 6 kn i gjennomsnitt. Pent det! Ingen problemer av noen art og livet er bare herlig.


Landkjenning Danmark. Kledsnor Fyr, Langeland.

Etter hvert begynte roret å knirke litt, men alt fungerte.
Båten er lett å håndtere, og jeg føler jeg har god kontroll.
God følelse å seile egen skute J

Seilkurs og regattaseiling med Tom har vært til uvurderlig hjelp i så måte.


Color Fantacy, båten som tok oss nedover til Kiel, passerte oss også.

På GPS’en fant jeg telefonnummer til Spødsbjerg havn, og ringte for å bestille plass. Helt i orden, bare kom inn; sa havnevakta. Ingen problemer, plass fant vi, og nå måtte vi se om vi fant oss en resturant for å feire første etappe med et bedre måltid, tenkte vi, for kokeutstyr var det dårlig med om bord.

Middag ute skulle etter hvert vise seg å bli en god vane på hele turen. Vi hadde virkelig FERIE.


søndag 3. januar 2010

Overlevering

Nå stod overleveringen for tur. For mitt utrente øye så alt tilsynelatende fint ut, og man er vel litt beruset av å se sin første skute ligge der hvit og flott. Vi gikk igjennom listen med utstyr og tilleggsutstyr som jeg hadde bestilt. Alt var til stede. Ble litt skuffet over fortøyningsutstyret som jeg hadde kjøpt for rundt 3.500,- blanke norske kroner. Antall fendere var ikke noe å si på, men størrelsen var noe pinglete. Ikke var det fendertrekk på heller. Samme størrelse fendere koster i Norge i underkant av 100,-. Tre fortøyningstau var også med, og anslår vi verdien av disse til 250,- pr.stk.(og da tar jeg godt i), skulle denne pakken ligge på rundt 1.350,- i Norge. Haitmann, dette holder ikke. Dette var ikke noe jeg kunne ta opp med folka i Tyskland, så jeg skrev det på lista som jeg ble anbefalt å føre under hjemseilingsturen (anbefaling av Heitmann). Nok om det… Vi gikk igjennom båtens tekniske installasjoner, og alt virket greit. Jeg ble gjort oppmerksom på to ting, dieseltankmåleren virket ikke, og ei flis av kanten på salongbordet var gått av og forsøkt limt på igjen. Ikke pent på en ny båt. Men, men ingen store funksjonelle feil heldigvis. Papirene ble underskrevet med forbehold om de to tingene som ble nevnt.
















Nå ville vi ut på prøvetur under seil. Fin lett bris gjorde dette til en flott kveldstur utenfor Damp. Vel i havn igjen så jeg at vi hadde glemt å ta inn fenderne. Litt å lære enda når det gjelder sjømannskap :-).



















Petter stoler blindt på skipper!

Vi foretok noen innkjøp av nødvendige ting som skulle være med, og gjorde båten klar for overfarten til Danmark. Bl.a. monterte vi GPS’en. Noe provisorisk, p.g.a. at det ikke var lagt opp ekstra 12V-uttak til rattpidestall. Når det gjelder elektrisk opplegg generelt, er ikke Franskmenn de som er lettest å forstå.
Vi gikk ut på restaurant og spiste middag den kvelden for å feire den første dagen med ny båt.

onsdag 18. november 2009

Hjemseiling

Veldig spent :-)
og gutta er spenna klare.....












Vi går ombor i Color Fantasy 09.07.2008 Kl. 14:00



Her seiler vi forbi Importøren av Jeanneau i Drøbak-sundet. Dette skal jeg fortelle mer om senere i bloggen. Mye nyttig informasjon følger for de som har tenkt å kjøpe ny båt.


Vi hadde en veldig fin tur ombord i Color Fantasy. Det var egentlig denne turen Lars hadde gledet seg til.









Color Fantasy klappet til kai i Kiel kl. 10:00 neste morgen, og vi fikk hektet på oss alt pikk-pakket og var klare til å entre Tyskland. Vi kunne ikke ha fått med en liten plastpose i tillegg. Vel gjennom tollen, fikk vi kontakt med representanten fra marinaen hvor båten var rigget og klar. Vi stablet alt inn i bilen hennes og satte kursen mot Damp. Må innrømme at nå var jeg veldig spent på å ta nyervervelsen i øyesyn.

Petter ser fornøy ut....


Første etappe på sjøen var unnagjordt..........

onsdag 4. november 2009

Planleggingen

Våren 2008 dreide seg veldig mye om å tilegne seg mest mulig seilekunnskaper. Ettersom jeg ikke hadde peiling på sjømannskap fra tidligere, fant jeg at jeg måtte (les: ville) ta båtførerprøven. Kjekt å kunne de mest vanlige og nødvendige reglene til sjøs. Hvem har jeg vikeplikt for, på hvilken side av merket er det trygt å seile, kartlesing og navigasjon, lanterneføring etc. Etter et selvstudium med boka "Veien til Båtførerprøven" av Olaf Trysnes og løsning av relaterte oppgaver jeg fant på internett, meldte jeg meg opp til eksamen ved IT-senteret i Ulsteinvik. Veldig effektiv måte å gjøre det på. Det passet i alle fall meg. Yesss! "GRATULERER. DU HAR BESTÅTT", sto det på skjermen etter ca. 45 min. i intens konsentrasjon. Litt laber score på navigasjon, men ellers meget bra. Jeg gikk til innkjøp av GPS kartplotter. Dette hadde jeg ikke bestilt med som tilleggsutstyr på kontrakten. Kjøpte ikke av de største, men en Garmin GPSmap 525S fikk duge. I ettertid er jeg veldig fornøyd med denne.

Det ble spurt mye fra mange om hvem jeg skulle ha med som mannskap på turen fra Frankrike. Jeg svarte som sant var; Grete, min samboer, hennes sønn Lars og min sønn Petter. Ja, jo, men ingen som har seilerfaring da??? var reaksjonen. Jeg har da litt "erfaring" og Petter har vært med på Intercity-regattaen - Molde - Ålesund.... Jeg ante at det var en hvis skepsis i ansiktsuttrykkene til godt voksne erfarne seilere. Den Engelske kanalen er ikke god. Mye trafikk og sterke strømmer. Sandbanker som flytter seg og veldig stor forskjell på flo og fjære. Ooops... det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg gikk til innkjøp av boka Reeds og begynte å studere tidevanns- og strømtabeller. Nyttig, jeg fikk en idè om hvilke områder jeg måtte unngå, og når. Grete var også med på et hjemseilingskurs som Heitmann arrangerte i Drøbak. Her fikk hun utlevert sjekklister for overtakelse, nyttige råd og Det Norske Flagget!!!

Nå skulle det vise seg at kunnskapen om den Engelske kanal ikke kom til nytte allikevel. Grete ble syk, og måtte gjennomføre en omfattende operasjon. Dette kom tett opp i hente-dato, og vi ble enige om å flytte båten til Damp som ligger like nord for Kiel i Tyskland. Også hente-dato ble endret. 10. Juli 2008. Grete kom seg sakte men sikkert etter operasjonene, og det så ut som at vi kunne gjennomføre hjemseilingen med det planlagte mannskapet. Heldigvis!!!!!

En uke etter at Grete ble "friskmeldt", var vi pakket og klare for årets happening.















Mannskap og bagasje før avreise med Color Fantacy

tirsdag 29. september 2009

Seilekunnskap

Nå kan noen tenke at dette var da veldig useriøst. Null kunnskap om båtliv og seiling, og så gå hen og kjøpe seg båt???? Nei da, så galt var det ikke. Kontrakten ble signert 12. Mars 2008, og båten skulle ikke hentes før 26. Juni 2008, I FRANKRIKE!!!!!! Enda verre, tenker mange. Pytt sann, dette klarer vi. Jeg har gode venner i Ulsteinvik som er erfarne seilere. Jeg mønstret på hos Tom som har en Comfortina 32, for å seile regatta i vårsesongen. Jeg meldte meg også på et seilkurs i regi av Ålesund Seilforening. Dette var både praktisk og teoretisk opplagt og var veldig nyttig for meg. Å seile regatta var også utrolig lærerikt, og anbefales for alle som tenker på å komme i gang med denne aktiviteten. Følte etterhvert at jeg begynnte å fatte essensen i seilingens hemmeligheter, og ikke minst i språket. For en utenforstående, kan en samtale mellom to seilere fortone seg som fulstenig meningsløs babling. "På den siste kryssleggen måtte jeg slå like før babord running av merket...." ja vel ???? "Lensen ble for platt...., ...ta rev..., mer bus i stor...., fall..., ...aktenfor tvers...., stramme skjøte... Det ble snakket med norsk tonefall, men språket var et helt annet. Uansett jeg måtte igjennom dette, og noen måneder i miljøet, gjorde underverker.

Så langt var alt greit, men hittil har jeg ikke hatt ansvaret for navigering av båt alene. Jeg måtte begynne å planlegge hjemseilingen.

tirsdag 22. september 2009

Åpning av min seilerblogg

Hei!
Her kommer jeg til å skrive utelukkende om seiling. Har ikke mye erfaring på området, men lærer stadig. For ett år siden dumpet jeg innom båtmessa i Lillestrøm for å se på kano til hytta. Dette var på slutten av siste messedagen, og jeg hadde lyst til å se på andre ting også. Fattet etterhvert stor interesse for seilbåtene, og kom i diskusjon med en selger fra Heitman. Har siden jeg fikk seile en dag med havseileren "Langobarda" for ca. 15 år siden vært fasinert over det å kunne bli transportert over store avstander med vind som kraftkilde. Jeg glemte helt kanoen, og endte opp med en kontrakt på en Jeanneau Sun Odyssey 32i. Navnet ble selvfølgelig "IMPULS".
Vil i fortsettelsen skrive litt om det første året som reder, og om turer og regattaerfaringer.
Ønsker også at du som er hekta på denne aktiviteten skriver om dine erfaringer.